mandag, juli 24, 2017

Fordummende reklame

Reklame kan ofte være fordummende. Først og fremst spilles det på følelser, og forsåvidt - i enkelte situasjoner er det greit. Når man påstår noe som er anti-vitenskapelig blir slikt føleri imidlertid å regne som nedbrytende på den allmenne intelligens. 

"Ved hjelp av tall, fakta og en massiv utendørskampanje har Infinitum brukt sommeren til å vise nordmenn at selv tomme flasker er fulle av energi", dette i en reklamekampanje laget av Geelmuyden Kiese og ANTI."

Dette er en stund siden, men Kompromissløse meninger er heldigvis skjermet for å se alt for mye av tullereklamer. Men man kan ikke skjermes fra alt. Og nå ble det nok.

En tom flaske er full av energi på samme måte som en mengde olje inneholder energi. Du kan brenne den. Men, fordi plast er laget av olje og dette er fossilt brennstoff, vil du helst ikke gjøre det fordi det bidrar til global oppvarming ved utslipp av karbon.

Den generelle formel for en støkiometrisk forbrenning av et hydrokarbon er:

 {\displaystyle {\ce {{C_{\mathit {x}}H_{\mathit {y}}}+{\mathit {z}}O2->{{\mathit {x}}CO2}+{\frac {\mathit {y}}{2}}H2O}}} + ENERGI

Som sikkert ikke sier så mye for de fleste, men poenget er at hydrokarboner under forbrenning binder seg med oksygen og sluttproduktet er CO2 og H2O, altså karbondioksid og vann, pluss energi, eller varme om man vil.

Det finnes flere typer hydrokarboner, alt fra olje, kull og gass - og forskjellige menneskeskapte hydrokarboner lagd av disse enklere hydrokarboner, for eksempel forskjellige typer plast. Alle disse hydrokarbonene kan forbrennes i en eller annen variant av ovenforstående formel. 

En plastflaske inneholder derfor energi hvis den forbrennes. Og det gjør vi med ca 50% av alle resirkulerte plastflasker. Dette er en prosess som ikke har miljøgevinst, fordi vi  like godt kunne har forbrent de opprinnelige hydrokarbonene før de ble polymerisert til plast. Det ville vært mer energieffektivt.

De 50% av plastflasker som blir materialgjenvunnet gir ingen energi. Det koster energi å gjenvinne plastflasker. Man sparer noe olje, men siden verdens oljeproduksjon ikke på noen måte blir redusert på grunn av gjenvinning av plast, må dette mer ses på som et lite bidrag til å opprettholde oljealderen. Utslipp av klimagasser er lik produksjon av hydrokarboner (olje, gass, kull), og gjenvinning bidrar bare til at det er mer hydrokarboner tilgjengelig på markedet. Og foreløpig er produksjonen på topp og utnyttelsen selvsagt lik produksjonen.

Vi lurer med andre ord oss selv. Resirkulering av plast kan være interessant ut i fra et ønske om å fortsette plastbruk selv etter at petroleumsindustrien er sterkt redusert. Men bidrar lite eller ingenting under eksisterende regime. At vi blir forledet til å tro det motsatte er derfor et angrep på miljøarbeid, ikke en støtte. Å tro at vi gjør noe, mens vi faktisk ikke gjør det, er verre enn å se problemene i hvitøyet.

Den eneste fordelen ved å gjenvinne plast er at plasten, som er sterkt miljøskadelig og lite nedbrytbar, da ikke blir liggende og slenge i naturen. Dette har ingenting med energi å gjøre. Dette alene er selvsagt et godt nok argument for å fortsette å resirkulere plast av alle typer. Her bør altså fokuset være, at plast er sterkt miljøskadelig - ikke et gjennomsyret positivistisk og feilaktig bilde av at plastresirkulering gir energigevinst. Det er direkte løgn og misvisende.

Tillegg: Noe miljøorganisasjonene ikke legger mye vekt på er at asfalt er 100% gjenvinnbart. Ved å flise opp gammel asfalt, kan man bare varme opp bitumenet igjen, og asfalten er så god som ny. Dette gjøres da også i stor skala. Asfalt er med andre ord langt mer miljøvennlig enn plastflasker. 

Verden er, som så ofte, basert på illusjoner, røyk og speil.

fredag, juli 21, 2017

Hyperloop - livsfare!

Svært mange liker teknikk og vitenskap. Det inkluderer Kompromissløse meninger. Imidlertid er det begrensninger på hva som kan gjøres effektivt - og ikke minst sikkert - uavhengig av teknologi. Dette er som regel bestemt av fysikkens lover. Som ikke bryr seg om optimisme eller pågangsmot.

Elon Musk's drøm om en Hyperloop, der mennesker og gods fraktes i vakuumrør i store hastigheter er preget av både pågangsmot og optimisme. Men er livsfarlig.

Først og fremst fordi selve grunnideen er basert på å bringe komplikasjonen "det ytre rom" ned på jorden. Vakuum er farlig. Livsfarlig. Utsatt for vakuum besvimer man på sekunder, og dør på 90 sekunder. Dette først og fremst på grunn av at oksygenet "suges" ut av kroppens vev på grunn av trykkforskjellen. Denne hypoksi fører til stans i de fleste av kroppens funksjoner, og er meget vanskelig å reversere etter nevnte 90 sekunder. Redning krever derfor så godt som umiddelbar gjenvinning av trykk.

Den observante leser vil også sikkert påpeke at man heller ikke kan puste uten luft tilgjengelig. Men det er ikke dette i seg selv man dør av. Man har ikke tid. Som illustrerer hvor farlig vakuum faktisk er.

En vogn som skal kjøre i vakuum må derfor være under trykk og må under ingen omstendighet miste trykket. Og trykket vil nødvendigvis måtte holdes inne av pakninger rundt dører eller luker. Dette får man til på romfartøy - men det koster. Og dørene eller lukene er i alle tilfeller ikke bygget for å åpnes og lukkes tusenvis av ganger for av- og påstigning.

En feil på en slik pakning, eller en annen lekkasje i en slik vogn, vil bety at mennesker ombord vil ha minutter igjen å leve, avhengig av hvor stor lekkasjen er. I verste fall snakker vi altså om 90 sekunder.

Kan man i tilfelle uhell kjøre trykk inn i rørsystemet?

Overhodet ikke. Musk ser for seg at vognene skal gå i over 1000 kilometer i timen. Hvis en vogn som holder denne hastigheten plutselig møter en atmosfæres trykk, vil det være som å treffe en murvegg. Alle i systemet vil dø.

Kan man stoppe alle vognene og så kjøre trykk i røret? Nei. Ikke tidsnok. Vi snakker om mange hundretusen kvadratmeter med rør, å fylle dette på en sikker måte vil ta lang tid. Å bare åpne for trykket vil føre til at luft blir sugd inn med lydens hastighet med en kraft som vil drepe alle i røret. Og ødelegge røret selv.

Basert på kjente naturlover vi ikke kan gjøre noe med uavhengig av teknologi er man altså per definisjon død i en slik vogn hvis den får en alvorlig lekkasje.

Men det blir verre.

Oppstår en sprekk i selve røret på grunn av metalltretthet, ekspansjonsskade ("solslyng"), fysisk skade fra kollisjon, eller for den saks skyld et terroristangrep, vil alle i røret - det vil si alle i alle vogner i systemet - dø.

En slik katastrofal lekkasje gir oss som tidligere nevnt en sjokkbølge av luft som vil bevege seg gjennom hele røret med lydens hastighet og med en energi som vil knuse alle vogner, sannsynligvis ødelegge de aller fleste rørsegmenter og i praksis fungere som en effektiv selvdestruksjonsmekanisme for hele systemet.

Katastrofal lekkasje i rørsystemet betyr at alle i systemet dør. Igjen - dette skjer på grunn av naturlover som vi ikke kan gjøre noe med.

Systemet kan bygges. Og det kan fungere. Men det er basert på at det finnes fundamentale dødelige svakheter som ikke gir rom for gjenopprettelse eller redning i tilfelle svikt.

Kompromissløse meninger ville valgt å komme frem noe senere, men uten å utsette seg for den risiko som hører hjemme i romteknologi, ikke i persontransport. Fordi naturlovene driter i om vi ønsker hurtighet og komfort.

Video av Thunderf00t:



Tillegg:

Thunderf00t gjorde en regnefeil i denne videoen, som han senere rettet i en oppfølgervideo.


Du vil uansett ikke ønske å bli utsatt for krefter tilsvarende 200 kilo TNT. Sluttresultatet blir det samme.

Kompromissløse meninger er av den oppfatning at hele hypen omkring Hyperloopen er på nivå med tanken om at vi alle skulle hatt flyvende biler nå. Problemet er først og fremst pris knyttet til vedlikeholdsbehov og sikkerhet.

Samme problemstilling vil gjøre seg gjeldende med selvkjørende biler. Det er fullt mulig å få til, men avhenger av at teknikk fungerer 100%. I virkeligheten kan dette neppe skje. Initiellt vil nok selvkjørende biler redusere antall ulykker, men kompleksiteten i biler øker med mange tusen prosent, og bare for å vedlikeholde dette vil samfunnskostnadene skyte i været. Med andre ord, de færreste vil ha råd til dette. Alternativet er at antall ulykker enten blir omtrent som idag, eller langt høyere. Investeringene som skal til for å vedlikeholde veier, ha skikkelig veibredde og veimerking etc, vil stjele ressurser fra andre, mer viktige, områder. Mange mindre veier i Norge er overhodet ikke egnet for selvkjørende biler, som i tillegg vil begrense disse til hovedveier. Mobiliteten i samfunnet vil gå ned.

Som leder Kompromissløse meninger til å tro at mye av den hypen og totale positivisme vi hører om slike prosjekter er malplassert. Det er viktigere oppgaver å løse, og vi trenger ikke villedende oppmerksomhet på uviktige områder.

Eller er det slik at noen synes nettopp slikt er opportunt?