lørdag, august 30, 2008

Frynsete politikere

Kompromissløse meninger har tidligere advart mot den nonchalanse som våre representanter til stadighet overøser seg selv med. Vi hadde for eksempel bilsaken, der en tydeligvis trodde at bil til privat bruk både skulle og burde dekkes av skattepenger, denne saken var selvsagt bare toppen på isberget. For i tillegg til alle goder en har bevilget seg som med litt godvilje kan anses som rimelige, så er det ikke måte på hvilke ordninger som i praksis eksisterer. Både etterlønn, ventelønn og hva det nå heter. En jobb på Stortinget er springbrettet inn i en verden av gavedryss og gode pensjonsordninger.

Pensjonen er i dag på 430 000. Den utgjør 2/3 av årslønnen. Full rett til alderspensjon opptjenes etter bare 12 år, mot 40 år(!) som er det vanlige i offentlig sektor og i de fleste private pensjonsordninger. Grensen for alderspensjon er 65 år, men man kan få fulle pensjonsrettigheter før den tid. Det er faktisk mulig å oppnå full pensjon fra Stortinget ved fyllte 51 år. Pensjonsalder for almuen er som kjent 67 år. Det er ingen grense for hvor mye tidligere Stortingsrepresentanter kan tjene på toppen av pensjonen. Almuen blir trukket hvis en tjener over 15 000 kroner. Kjekke greier.

Men selv slike gullkantede ordninger er tydeligvis ikke nok for gutte- og jenteklubben Grei. En blanding av inkompetanse og rå grådighetskultur borger for at en i tillegg til alle de lovlige godene heller ikke tar det så nøye om man urettmessig erhverver seg mer. Dette er i så fall penger direkte stjålet fra landets befolkning.

Beløp som for vanlige dødelige ville medført automatiske krav - i noen tilfeller politianmeldelse med påfølgende fengselsstraff, blir betegnet som ubetydelige. Vi ser at den politiske eliten lider av samme sykdom som de bemidlene. Noen hundretusen på sveitsiske bankontoer og slikt er jo ingenting. Slikt må man nesten regne med. Man skal jo ha råd til litt høy sigarføring. Jevnfør Simonsen-saken. Trygdede som i en vanskelig hverdag faller for fristelsen til å jukse får lovens fulle tyngde over seg - den politiske ledelse ser tydeligvis lettere gjennom fingrene med sitt eget juksemakeri.

I stor grad er også politikere viklet inn i situasjoner der de bruker sin posisjon i samrøre med næringslivet. Tønne-saken var av den kategori. Uheldigvis med ulykkelig utfall, men det bør ikke svekke fokus på denne problemstillingen. I denne saken ble det bevisst forsøkt å dekke over forholdet mellom den politiske elite og toppskiktet i næringslivet.

Desverre er det all grunn til å tro at slike forhold er regelen snarere enn unntaket. Lykken for norsk næringsliv er å få politisk støtte. For slik er det jo - en må ha Staten med på laget. For staten bestemmer alt i vårt lille land.

Pensjonsskandalen som nå rulles opp må ses i sammenheng. Saken er i seg selv ikke hovedproblemet. Sakens kjerne ligger langt dypere. Problemet ligger egentlig i at vår politiske elite har laget et apartheidsystem der reglene som skal gjelde for oss andre er annerledes enn de regler som de selv ønsker å følge. Denne kultur er så inngrodd at folkelig moral ikke lenger eksisterer på Løvebakken. En tror det skal være slik. Og det er jammen ikke rart, fordi en har jo fått lov å ture frem så altfor lenge nettopp slik.

Politikere tror de er noe, for å si det på folkelig vis. Og det kan de jo være. Men så altfor ofte misbruker de anledningen. De skal være våre representanter, men miljøet oppfører seg som om de alle er Solkonger som både bør og skal ha særfordeler. Demokratiet har fostret en elite med samme grunnsyn som hoffet til Solkongen. - La dem spise kake, hører man nesten ekkoet av der fra Stortingssalen, der en er så opptatt av egne fordeler at man ikke kan se eller forstå hvermansen.

Denne saken bør selvsagt ende opp i politianmeldelser i de tilfeller der straffeforfølgelse er naturlig. Høyesterett har tidligere fastslått at trygdejuks over 60 000 kroner kvalifiserer til fengselsstraff. Så vi vet hvor lista ligger. Tilbakebetalinger bør selvsagt også følge normale prosedyrer. Nå kan vi få lakmustesten på om det de fleste oppfatter som rettssamfunnet Norge virkelig fungerer, eller om strengere straffer bare gjelder de som de høye herrer vil karakterisere som almuen. Vi har en gyllen sjanse til å få avslørt det økonomisk/rettslige apartheidsystem. La dette være hovedfokus - ikke enkeltsakene!

Lærdommen må være at vi må påtvinge våre politikere til å følge de regler som de pålegger oss andre - og at de regler som en lager for seg selv på Stortinget også skal gjelde for alle andre. At det ikke skal eksistere et eget univers med særfordeler i forhold til det å være representant, og at bukken ikke må få lov til å passe havresekken uten tilsyn.

fredag, august 29, 2008

Ryfast og sånt...

I en kommune med nesten 11 000 innbyggere har over 1000 skrevet under på et opprop om å ha folkeavstemning om tunellprosjektet Ryfast. Ganske bra tatt i betraktning av at listene bare har ligget ute på bensinstasjoner.

En kan være fristet til å si at de fleste med bil har skrevet under. Til tross for at tilhengere av prosjektet sannsynligvis ikke ønsker avstemning. For politikerne har i lengre tid trumfet igjennom sine løsninger, og det er helt klart at bare som resultat av å ta et rådgivende nei fra folket kan prosjektet stanses.

Ordfører i Strand, Helge Steinsvåg ble også valgt inn med bakgrunn i Ryfast skepsis.

Forsand kommune har signalisert at de stemmer imot, fordi de får en vesentlig lenger kjørevei enn før til Sandnes/Stavanger, da fergesambandet Oanes - Lauvik legges ned, samt at tunell til Frafjord er droppet.

Så alt tyder på at motstanden lokalt er stor.

Alikevel debatteres det stort sett fra politisk hold som om en ikke behøver å ta hensyn til folkemeningen. Flertallsdiktaturet i praksis. Ikke det at flertallets ønsker blir tatt i betraktning - vi snakker selvsagt om hva de som disponerer flertallet av stemmene gjør. De kjører sitt eget spill.

Nå lekker det også ut at kollektivtilbudet gjennom Ryfast vil bli magert. For å ha en mulighet til å holde prosjektet økonomisk flytende må andre adkomstveier elimineres, private løsninger forbys, og kollektivtilbudet må være skåret ned til beinet. De som idag sykler til Stavanger (via ferge) må i tillegg ta bilen fatt. Prosjektet har allerede fått dårlige miljøkarakterer av vegvesenet.

For uten maksimal bilkjøring gjennom tunellen kan ikke prosjektet finansieres selv om satsene allerede er satt over smertegrensen for de fleste.

De virkelige satsene er i det blå. For kostnadsoverskridelser tåler prosjektet overhodet ikke. Og Stavangers bompengesatser på Hundvåg må plusses på. Og i Stavanger har en som kjent doblet bompengesatsene. Mye vil ha mer.

Alt er del av en stor bløff. Skattenivået er vesentlig høyere enn en tror. Fordi når Stavanger kjører turbo på bompenger blir det reduksjon i statlige overføringer. Når Strand kommune får økte skatteinntekter på grunn av innflytting så lurer de på hvor mye penger de får beholde av staten. Når det innføres eiendomskatt så er vel også dette penger som på tross av at det er en "frivillig" skatt på mange måter er et resultat av overføringssamfunnet - der alle er tapere i lengden.

Karusellen går.

Tillegg: Selvsagt valgte politikerne - inkludert bompengemotstanderne Frp - å tilsidesette det massive underskriftresultatet. Demokratiet er ikke bare steindødt, men også kuppet av våre såkallede "representanter". Å stemme blankt ved valg er eneste løsning. Å stemme på politiske partier i håp om å bli representert er en illusjon. Viktigere enn på lenge er det å ikke gi økt støtte og legitimitet til systemet.

fredag, august 22, 2008

Jens driter i klima og bruker våre penger!

Jotakk. Arbeiderpartiet gjør det med glans. De har en dobbeltmoral som kan få andre til å bli misunnelige. Alt ifra å la StatoilHydro bruke våre skattepenger for å borre etter olje, til å la staten betale for sin valgkamp. Eliten flyr nå Norge rundt med ex-oljesjeik luksushelikopter. Med utslipp per dag som en gjennomsnitts familie - per måned.

Jeg tror vi ser FRP koden i fri utfoldelse.

Ap bedriver vådeskudd som sportsgren.

Ellers har Bare Egil forstått prioriteringen:




Litt mer om "pump opp oljen" finnes her.

Selv om Egil selvsagt har misforstått når det gjelder at nordsjøolje og matolje er det samme...

Politiet tankeløse


Politiets bruk av DNA-registrering og DNA-spor blir stadig mer vanlig. Registrering skal nå firedobles, og alle med fengselsdommer over 60 dager skal registreres. En slik praksis kommer på toppen av all annen overvåking i samfunnet. Videokamera, mobilregistrering, kontroll av elektronisk kommunikasjon, med mer.

Og argumentet er ofte: "Har en rent mel i posen, så er det vel ingenting å frykte".

Men det er det selvsagt. Allerede er forskjellige dataregistre misbrukt. Data fra bomsystemer er brukt i private rettstvister - ligningsmyndighetene har innhentet opplysninger en ikke skulle hatt tilgang til. I Bergen svartelistes dårlige betalere fra kommunale barnehager. Dette bare som eksempler. Og alt i strid med gjeldende regelverk.

Vi kan ikke stole på myndighetene.

Og vi kan ikke stole på politiet.

Å oppklare forbrytelser ved å bruke "mirakelløsninger" kan jo høres kjekt og bra ut. Så slipper politiet å bruke ressurser på tankearbeid. Byråkratiet har jo kommet for å bli også der, og virkelig tankevirksomhet - detektivarbeide - á la detektimen finner en ikke lenger i virkeligheten. I virkeligheten hentes opplysninger inn ut i fra byråkratiske og faste rutiner, og kommer en ingen vei med det - henlegges saken.

Så - er det ikke greit at politiet får bruke metoder som gir dem muligheter til å oppklare forbrytelser? Vel, det kommer helt an på metodene. For eksempel er det ikke lange steget å gå fra å registrere straffedømte til å registrere alle - i prevantivt hensyn, selvsagt.

"Har en rent mel i posen har en ingenting å frykte".

Det er jo ikke helt sant uansett. Vi husker barneombudets ønske om å registrere alle HENLAGTE overgrepssaker. Uskyldige kan raskt havne på svartelister i et register-basert overvåkingssamfunn. Vil du kødde litt med naboen? Anmeld ham for mistanke om sex-overgrep. Så har han det på seg resten av livet. Synd hvis han var lærer eller tilsvarende...

Problemstillingen med en tankegang som går på at sentrale registre, overvåking og DNA-registrering skal øke oppklaringsprosenter og lette arbeidet for myndighetene, er at rettsamfunnet i praksis opphører å eksistere. Idet en havner på liste over "mistenkte", skapes en pariakaste i samfunnet. Ofte på tilfeldig grunnlag.

DNA-bevis er dessuten såre enkle å plante, eller kan legges igjen på et senere åsted tilfeldig. Et hårstrå fra en tilfeldig person på åstedet, og vips så har politiet en sterk sak mot vedkommende. Selv om slike "bevis" faktisk ikke beviser annet enn at et hår var tilstede. At en var innom stedet. At en lånte bilen. At beviset var kanskje var plantet. At en hilste på vedkommende tidligere på dagen. DNA er IKKE et entydig bevis.

Selv om det oftest blir fremstillet som det. Feil både kan og vil imidlertid rutinemessig forekomme.

Politiet kan muligens oppklare flere saker, men på bekostning av rettsikkerhet? Er det slik vi vil ha det?

DNA profilen er en svært intim og viktig personopplysning. Etter at samfunnet har utvasket personnummeret i den grad at det ikke lenger er vår egen eiendom står nå vår DNA-profil for fall. Neste skritt er andre biometriske kjennemerker.

Tillegg: Leser tilfeldigvis i lokalavisen idag at stadig flere skoler bruker overvåkingskamera ikke bare til å overvåke bygningsmassen etter skoletid - men også til å overvåke barna i friminuttene. Denne type overvåking er ulovlig, og datatilsynet er "kritisk".

Og det er alt datatilsynet tilsynelatende kan være. Kritisk. For desto mer overvåking, desto mer fristende vil det bli å bruke denne overvåkingen til "praktiske" formål i større og større omfang.

Hovedregelen er at hvis kameraovervåking ikke er "nødvendig", så er det heller ikke lovlig. Hva som er nødvendig tolkes idag av mennesker totalt uten kompetanse på feltet, og ingen tar datatilsynet på alvor der de utsteder sine bekymringsmeldinger mot en taus vegg, uten innflytelse og uten kontakt med virkeligheten.

Tillegg 2: Og så hører vi at offentlige registre nok en gang er kommet på avveie i England. Nough said...

torsdag, august 21, 2008

Skoletretthet

Skolen i Norge står overfor store utfordringer. På den ene side så scorer vi dårlig på kvalitet, på den andre side så klarer vi ikke å holde ungdommene motiverte. Skoletretthet er blitt et alvorlig problem. Så alvorlig at Oslo Arbeiderparti foreslår å gjøre ungdomsskolen obligatorisk.

Målet er færre sosialklienter.

Og som vanlig snubler man totalt. Problemet er ikke at ungdom uten videregående utdanning blir sosialklienter, men at det ikke finnes passende arbeid eller opplegg for denne gruppen i vårt tut og kjør samfunn. Polakker tar de fleste lavtlønnede arbeider, lærlingeordninger er altfor dårlige. Norske bedrifter behøver ikke bry seg. Samfunnsansvaret tas av velferdssamfunnet - som ikke klarer annet enn å passivisere folk. Dessuten er jo allerede slaget tapt for de skoletrette. En kan ikke vinne i kampen mot dårlige skoler og statlig organisert lønnsdumping.

Igjen ser man at samfunnet ikke fungerer. Til tross for - eller på grunn av - all planlegging over hodene på folk.

Og svaret er mer tvang. Hadde det vært mulig å skattlegge skoletrett ungdom, så hadde vel dette blitt prøvd også.

Man lærer ikke i Norge. Et stadig mer byråkratisert skoleverk og stadig mindre tid til menneskelige relasjoner vil nødvendigvis gi effekter. Negative effekter. Nå kjenner ikke jeg lærerutdanningen direkte, men i førskolelærerutdanningen er det ihvertfall slik at man lærer bort menneskelige relasjoner og erstatter det med byråkratisert overfladiskhet. Ungene er ikke mennesker, men kasus. Individet viskes ut. Mennesker som bare kan tilby tomme lære-kalorier kan aldri fenge hverken barn eller ungdom.

Ikke slik å forstå at det ikke finnes gode lærere i Norge. Det gjør det så absolutt. Men hva hjelper det når en arbeider i systematisk motvind av orkan styrke? Hva hjelper det når reform etter reform ikke klarer å møte de virkelige utfordringene vi står overfor?

Mine påstander styrkes av et vellykket prosjekt i Holmestrand og på Nøtterøy. "Losprosjektet" gikk ut på å gi elever ekstra oppmerksomhet og oppfølging i skolehverdagen. Resultatet oppsummeres av John Syse, høyskolelektor på Høgskolen i Vestfold, som har evaluert prosjektet:

- Det lille vi har sett med de 20-25 elevene som har vært med i prosjektet er at de har fått et mindre skolefravær, tryggere skoletilværelse, og de har prestert bedre på skolen.

Og det helt uten statlige tvangsordninger! Utrolig. Hva er det våre politikere ikke har forstått? Kan det tenkes at vårt sosialistiske "velferdssamfunn" rett og slett ikke gir enkeltindividet nok oppfølging og oppmerksomhet? Kan det være slik at et menneskelig samfunn rett og slett ikke kan vedtas, men må ha rom til å gro ut i fra nettopp det individuelle og særegne? Vi er jo ikke like, til tross for at enkelte politiske parti så gjerne vil at det skal være slik!

Må vi rett og slett ta mennesker på alvor istedet for politiske idealer?

Sannsynligvis må vel dette gå opp for noen før eller senere. I Bærum, for eksempel, ser en imidlertid bare på symptomene. Uten at skolen tar selvkritikk, er elevene og hjemmet problemene. Elevene er mistilpassede, til sjenanse, og ødelegger undervisningen. Hjemmene greier ikke sin del av oppgaven. Skolen og PP-tjenesten står tydeligvis maktesløse.

Og det begynner å bli et mønster. Systemet vårt klarer ikke å håndtere mennesker, selv om en bruker stadig større ressurser og selv om de byråkratiske løsningene florerer.

Det er jo ikke bare ungdom systemet sliter med - også andre er lite verdsatt i "verdens beste land".

mandag, august 18, 2008

Nye overføringer på vei...

SV vil ha makspris på SFO, og mener sikkert dette er en god sak. Nå skal de stakkars barnefamiliene få ihvertfall noe billigere opp i all dyrtiden. Dette kan ikke overlates til kommunene heter det. Nei, kommunene har jo ikke råd til å drive alt de får forordninger om å drive, og da er det bedre å tvinge igjennom ordninger som aldri vil kunne være selvfinansierende, og en strammer det økonomiske grepet om kommunene enda mer.

Staten über Alles!

Videre ser vi at det skal overføres enda mer av felleskapets penger til en gruppe mennesker som burde være selvforsørget i utgangspunktet. Men ikke i Norge. Her skal overføringssamfunnet strekkes videre. Til strikken brister, formodentlig.

Det er bare syke som skal ha dårlig samvittighet for å få overføringer. Selv om alle andre også får det i godt monn.

Hva med å tenke nytt? Hva med å la folk få skrive av faktiske utgifter på selvangivelsen slik bedrifter kan? Å ha barn i barnehage og SFO mens en er på jobb kan vel så absolutt kalles "utgifter til inntekts ervervelse"? Men nei, her må politikerne ha begge hender på tømmene! Folk har jo aldri visst sitt eget beste.

En annen sak er at hvis SV får gjennomført sitt samfunn med obligatorisk barnehage/SFO som skal være del av utdanningssystemet, så bør en sporenstreks gjøre disse tjenestene gratis! Husker noen retten til gratis skolegang?

Nei. Langt bedre å konfiskere alles penger, og dele dem ut der en selv ønsker. Det er jo hele oppskriften på sosialisme. Frihet til å underkaste seg elitens ønsker. For de vet alltid best.

fredag, august 15, 2008

Momskrøll


Datatreffet The Gathering, er fritatt fra momskrav. Arrangementet som samler tusenvis av datainteressert ungdom, slipper dermed å betale omkring to millioner kroner i moms. Dette er selvsagt gledelig, fordi hele fremtiden til arrangementet stod på spill med slike skattekrav.

Skattemyndighetene har opptrådt en smule schizofrent i denne saken. Det opprinnelige kravet ble senket fra massive to millioner til i underkant av en - og altså nå til null. Etter direkte inngripen fra finansminister Kristin Halvorsen. Og her vil sikkert regjeringen fremstille saken som om de er på ungdommens side, litt hippe og kule, og rause all den tid de gav momsfritak. Poenget er imidlertid et helt annet.

Det skyhøye momsnivået i Norge kveler i praksis all marginal virksomhet som ikke får politisk støtte. Hva som defineres verdig - hva som i dette tilfellet defineres som kultur - er 100% politisk bestemt.
Dette er problemstillingen vi skal være oppmerksom på. Og selv om The Gathering nå kan inkassere seier over byråkratiet, må man lure på hvilke arrangement som IKKE får momsfritak, og om det å leve på statens nåde er ønskelig.

torsdag, august 14, 2008

Sløsing


Vi sløser voldsomt med ressurser i vårt samfunn, dette gjelder også mat - en ressurs som blir stadig dyrere på verdensbasis. Matavfall i Norge utgjør 7% av det totale avfallet, og selv om mye av dette er reelt avfall, er mye rett og slett mat som vi kaster.

Miljødepartementet har uttalt seg i sakens anledning, og mener at usolgt kantinemat bør gis til veldedige organisasjoner - som ett tiltak for å redusere sløsingen.

Miljøverndepartementet har også foreslått at mat bør bli dyrere for å stanse sløsing. Som vanlig er de politiske løsningene kostnadsdrivende. Og sannsynligvis lite effektive. De generelle kostnader i vårt samfunn er store, og lønningene for mange så høye at slike tiltak selvsagt bare ender opp som et slag i trynet på de fattige. De som sløser minst i utgangspunktet.

Et område det snakkes lite om er imidlertid den sløsing som skapes av byråkratiets kravmentalitet. Vi har for eksempel strenge regler for hva som slippes ut på markedet av mat. Og det er jo udelt positivt, vil en jo i utgangspunktet tro. Men byråkratiet og kravmentaliteten både fra det offentlige og fra oss som forbrukere får mange svært negative konsekvenser. EU har for eksempel en rekke forordninger som vi må underkaste oss. Noen nesten morsomme, men med store konsekvenser.

Krumheten på agurker har vært et av de områder som EU-kommisjonen har lagt seg opp i. Bananer må også tilfredstille krav til perfeksjonistisk kurvatur. Slike regler har ført til at hundrevis av tonn med mat har blitt kastet - ikke fordi kvaliteten objektivt sett har vært dårlig, men fordi en perfeksjonistisk standard har vært det subjektive kriteriet for sortering.

Med de høye priser og den matkrise som verden idag står overfor tar muligens EU-kommisjonen snart til vett og forstår at perfeksjon av rotvekster og andre grønnsaker aldeles ikke bør kreves! Eksempelvis smaker en agurk like godt, og har lik næringsverdi, uavhengig av kurvatur.

Hvordan står det så til med sorteringen i det norske landbruket? Et bilde fra en tilfeldig utvalgt gulrotåker gir svaret. Etter innhøsting ligger de forkastede gulerøtter spredt utover åkeren, i et antall som forskrekket meg. Opptil 10% av produksjonen kastes før den kommer lenger enn første inspeksjonrunde.


Bildet gir ikke skikkelig inntrykk av virkeligheten. Synlig er bare de nærmeste gulerøttene, hele åkeren var i virkeligheten slik. Gulerøtter så langt en kunne se. De fleste absolutt brukbare til mat, selv om de ikke alltid hadde godkjent størrelse eller fasong.

Noe svinn vil det alltid bli ved industriell matproduksjon - men her er det tydeligvis stort behov for å utnytte produksjonen bedre. Er det regelverket som skaper problemet? Er det vi som er for kresne som kunder? Eller er det bøndene som er for godt subsidierte?

Jeg aner en kombinasjon av årsakssammenhenger. Sikkert er det ihvertfall at en ikke ensidig kan gi husholdningene skylden for sløsing. Og her bør altså staten ta sin del av ansvaret, både når det gjelder å gi de rette rammevilkår og for å holde fokus for en gangs skyld på områder der en kan få resultater uten samtidig å bidra til kostnadsspiralen.

Jeg aner for eksempel at selv for store eller for små gulerøtter gjør seg like godt som andre i for eksempel salater. Er det kostnadnivået på råvarer som skal opprettholdes på kunstig vis? I så fall er det ikke første gang at systemet motarbeider fornuften.

mandag, august 11, 2008

Kontantstøtten skal bort


Kristin Halvorsen gjør nå alvor av å fjerne kontantstøtten. Det vil si, under forutsetning av at de rødgrønne overlever neste valg.

Og det er helt riktig å fjerne kontantstøtten. Den har aldri fungert etter hensikten. Og selv om den hadde gjort det vil jeg påstå at hensikten i utgangspunktet var feil. Vi har idag et overføringssamfunn, der både politisk makt og forskjellige gruppers mulighet til å klare seg avhenger av de rammevilkår staten til enhver tid gir.

Halvorsen sier det igrunnen selv:

- "
Etter hvert som svangerskapspermisjonen er forbedret, har gapet mellom dem som har rettigheter og dem som ikke har det, blitt uforholdsmessig stort"

Og det er hele poenget. Det gjelder dessuten mer enn i forhold til svangerskapspermisjonen. Gapet mellom de som har rettigheter i dette samfunnet og de som ikke har det blir nettopp uforholdsmessig stort. Hele samfunnet er basert på å omfordele ressurser, fra den ene gruppen til den andre. Vi har en ny runddans gående.

For kontanstøtten skal jo erstattes med nok en overføring. Denne gang til unge mødre og til å gi flere lønn under fødselspermisjon. Og det er jo edle formål?

Problemet er at ikke en tanke går i den retning å legge rammevilkårene bedre tilrette for folk flest. Problemet er jo at store befolkningsgrupper nettopp lever med dårlig økonomi på grunn av høye skatter og avgifter kombinert med noe av verdens høyeste prisnivå. Og de siste signaler går på at renta skal krype enda noen hakk oppover. Sosial boligbygging eksisterer ikke - bortsett fra til dem som allerede er havnet i uføret. Mange har snart ikke råd til å bo i verdens beste land.

Mer overføringer og mer avhengighet til en sosialistisk regjering er nok ikke veien å gå for å reversere denne utviklingen. Nå påstår jeg ikke at andre har noen løsning på den oppblåste oljeøkonomien vår, men mer av det samme er garantert ikke riktig medisin.

Hva om en for eksempel arbeidet for at det var mulig å overleve på én lønn i Norge? Hva om en fikk redusert skatten under et visst beløp, fordi en rett og slett ikke hadde noe å betale? Riktignok gir avgiftsveldet - ledet an av verdens høyeste moms - stadig vekk nok av avgifter å betale, og det er jo del av problemstillingen.

Vi ser et samfunn der stadig flere friske arbeidende mennesker trenger støtteordninger. Hva med å sikre syke og folk med gjeldsproblemer også? Går utviklingen idag stort lenger, er det vel ikke lenge før en vanlig arbeider må ha matkuponger utstedt av Staten for å overleve.

Kanskje det er litt av strategien? Satt på spissen, selvsagt.

lørdag, august 09, 2008

Vigrid bør få sendetid på TV

Vigrid, nynazistene, antisemittene og tilhengere av den hvite rase som overmennesket - bør så absolutt ikke få redusert sin ytringsfrihet. Snarere tvert imot. De burde få tilgang på riksdekkende tv i beste sendetid. For så hadde de kanskje avslørt sin grenseløse stupiditet for flest mulig. Jødehets går hånd i hånd med glorifisering av nazityskland. Avskummet bør ikke skjules, men holdes frem i lyset. Og latterliggjøres.

En av de morsomste (tragikomiske) uttalelsene hittil er: Siden massemedia i vår tid er eid og kontrollert av jøder er jødenes rolle i den historiske utviklingen av revolusjoner, krig og andre negative hendelser dekket over. Ironien hadde vært sublim hadde det bare vært for at disse ekstremistene ikke forstår eller kan bruke ironi.

Joda, galskapen tar mange former. Holocaust er bare et komplott for å tjene penger. Zions vises protokoller er ikke en forfalskning. Hitler var en dyktig og avslappet leder. Auschwitz var reneste ferieleiren, Josef Mengele stelte i virkeligheten pent med alle internerte, uzw.


Komikveld. Men med gravalvor.


Tillegg:
Ja, så ble man oppmerksom på dette oppslaget også på Vigrid, og det er jo kjekt at en følger med. Så stupide kan de jo ikke være, når de følger med på Kompromissløse meninger...

Det kan altså vise seg at bildet jeg har brukt ikke er det det utgir seg for å være, og det er jo en helt grei korreksjon å få. Rett skal være rett. Jeg påberoper meg ingen kompetanse til å kunne identifisere slike bilder.

Men Vigrid selv begår minst to feil. Punkt nummer en. Jeg er ikke så ung som man vil ha det til... Punkt nummer to, jeg er ikke først og fremst interessert i å ta dem på faktafeil. Snarere tvert imot er jeg mest interessert i at de åpent skal få proklamere sine synspunkter, fordi jeg er overbevist at disse faller på sin egen urimelighet.

Vigrid stiller heller ikke i en særklasse når jeg kaller deres påstander stupide. Nylig brukte jeg utrykket om hele Stortinget. Og før det om hele verden... Hrm.. Jeg må passe på at det ikke går inflasjon i uttrykket.

Kjære Vigrid: Det er ganske så uvesentlig om dette bildet er feil eller ikke. Og selv om det er helt på sin plass å korrigere dette, betyr det ingenting i det store bildet. Pun intended.. Vi vet alle at feilrepresentasjon, gjenbruk av de samme bildene, og så videre har foregått. Det som er interessant her er om dere i det hele tatt tror Holocaust skjedde. Det bildet som dere gir av dette strider mot all ansvarlig forskning på området, og historierevisjonister som for eksempel David Irving er dømt for å misrepresentere fakta ved å benekte sider ved dette.

Tar dere ikke avstand fra Holocaust, eller tror dere det rett og slett er verdens største konspirasjon - holdt i live selv idag av tusenvis av mennesker? Uten at dette blir lekket av en eneste en... Sannsynligheten for dette er slik jeg ser det lik null, og i lys av dette blir et feilmerket bilde ubetydelig.

Konspirasjon? You bet!


Noen konspirasjoner er latterlig usanne. Andre er helt reelle. Noen forsøkes å holdes skjult, andre er helt opp i dagen.

Konspirasjonskameratene denne gang er Lars Sponheim og Jens Stoltenberg. De konspirerer om hvordan de kan felle en Frp-regjering hurtigest mulig. Under en fisketur i den norske fjellheimen, om en skal tro ryktene. At disse kameratene ønsker å holde Frp borte fra regjeringskontorene er ihvertfall ingen hemmelighet.


Nå kan en jo si at den parlamentariske makten i Norge ligger i Stortinget, og ikke i regjeringen. Og ut i fra det kan selvsagt partier på Stortinget arbeide for sine egne saker på tvers av sittende regjering. Problemet med denne strategien er selvsagt at det er en tynn linje mellom dette og å åpent motarbeide det eller de parti som har fått velgernes gunst. La oss nå si at Arbeiderpartiet som største parti i en sosialistisk/ sentrums-regjering og deres samarbeidspartnere ikke oppnår tilstrekkelig tillit blant folket til å danne regjering, mens Frp og deres allierte gjør det - hvor langt skal en respektere dette uttrykket for folkeviljen?


Ifølge Ap og V overhodet ikke i det hele tatt. En konspirerer allerede om hvordan en best skal kaste denne mulige regjering. Selv om det ikke er gitt at Ap og V representerer noe Stortingsflertall etter valget.


Norges parlamentarisme er basert på folkesuverenitetsprinnsippet. All legitim statsmakt utspringer av folket selv. Eidsvollmennene brukte dette prinsipp blant annet for å avvise den populære Christian Frederiks planer som arverettslig basert konge i Norge - dog under press fra Sverige. Til tross for at Christian Frederik var den som først stod i spissen for norsk selvstendighet, og den som sammenkalte den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll den 17ende mai 1814. Istedet godtok vi som kjent den svenske konge, men ved reneste obstruksjonsteknikk nektet Stortinget samarbeid, og proklamerte endelig 7. juni 1905 at "foreningen med Sverige under én konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge". Kongen klarte nemlig ikke å skaffe landet en regjering, noe han etter Grunnloven var forpliktet til. En mer korrekt beskrivelse er at de norske politikere nektet å danne regjering.

Folkeavstemning ble avholdt, og ga et overveldende flertall for oppløsning av unionen. Hele 368 208 stemte ja, mens bare 184 stemte nei. Svenskene var skeptiske til resultatet - med all mulig grunn. Blant annet var det flere steder ikke trykt opp nei-sedler, mens avstemningslokalene var prydet med norske flagg. Avisene trykket navn og adresser på de som etter ryktene hadde stemt imot "den stedfundne oppløsning". Nasjonalismen herjet uhemmet. Og uten skam - vil nok mange si.

Man stemte imidlertid ikke for eller imot unionsoppløsning, man stemte over hvorvidt man var enig i det som allerede hadde skjedd eller ikke. Unionsoppløsningen var altså ansett som allerede skjedd før avstemningen. Et fait accompli.


Nåja - så hadde man videre folkeavstemning om å beholde monarkiet eller ikke, og vi fikk danske prins Carl som konge, og prins Alexander som kronprins (bedre kjent som henholdsvis Haakon og Olav). I henhold til grunnloven er kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget.


Men nok historie... Eller kanskje ikke..?


Fra Norges grunnlov paragraf 49: "Folket udøver den lovgivende magt ved Stortinget...". Dette er basisen for folkesuverenitetsprinsippet og norsk parlamentarisme - det vil si at regjeringen har sitt utspring i den lovgivende forsamling - Stortinget - som altså representerer folkets maktutøvelse.

Og dette er altså årsaken til at deler av Stortinget føler de er i sin fulle rett til å konspirere for å avsette en regjering. Allerede før den er dannet i dette tilfelle.


Så er spørsmålet om Stortinget virkelig respekterer folkets maktutøvelse hvis en bestemt går inn for å kaste en regjering bestående blant annet av landets største parti (hypotetisk sett er dette situasjonen etter valget). Et slikt parti må antas å ha stor sympati i folket.


Er det ikke like sannsynlig at en slik handling egentlig representerer disse andres partiers ønske om å selv komme i maktposisjon? Selvsagt. Men deres mandat er altså å utøve folkets vilje. En tynn linje? Døm selv. Det interessante er at en idag ikke engang diskuterer folkets vilje - en bedriver hestehandel og politiske spill basert kun på partipolitikk og politisk strategi.


Men slik vil det jo alltid være?


Ikke nødvendigvis. Allerede på 1700 tallet fant den franske filosofen Montesquieu at det var viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen. "
All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt", er et av hans mest kjente sitater. Løsningen var det såkalte maktfordelingsprinsippet, der all maktutøvelse skulle deles på tre uavhengige myndigheter:

1. En lovgivende myndighet – typisk en lovgivende forsamling – som vedtar lover.


2. En utøvende myndighet – for eksempel en monark, president eller regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført.

3. En dømmende myndighet – typisk en høyesterett og andre domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt.

Hele poenget var at alle myndigheter skulle holde hverandre i sjakk ved et system av vekt og motvekt. I denne forbindelse var det viktig at det eksisterte klart adskilte myndighetsområder og en helt klar oppgavefordeling dem i mellom. Vår parlamentarisme er et klart brudd på dette prinsipp. Og derfor er det slik at Stortinget - eller i praksis, deler av Stortinget - ser det som sin oppgave å for eksempel avsette en regjering - fordi de ser det som innenfor sitt myndighetsområde å gjøre nettopp det - selv om det handler om å posisjonere seg selv.


Det var denne bukken og havresekken da, der bukken allerede i 1814 var ute og ønsket "all makt i denne sal". Montesquieu ville ikke ha blitt overrasket.


Og det bør ikke vi heller. Konspirasjonene går livlig - og selvsagt helt lovlig.

tirsdag, august 05, 2008

Enda et bevis...

...på at det sosialistiske samfunnet ikke fungerer. Rolf Jens Brunstad, professor ved Norges Handelshøyskole, mener at skattenivået må opp. Denne tanken deler han med flertallet av samfunnsøkonomene.

Hvis ikke skatten går opp går det presumativt rett til helvete, fordi vi ellers ikke har råd til helse, undervisning og omsorg.

Rent bortsett fra at når en ser på den ekstravagante pengebruken til dagens regjering ikke skulle tro at det stod så galt til - beviser vel dette at systemet ikke fungerer. Det er en spiral som ved å skape stadig høyere utgifter i samfunnet også skaper stadig større lønnskrav - som på grunn av lønnsøkningers asymmetri skaper stadig større forskjeller mellom folk - og stadig større utgifter nettopp til slike statlige oppgaver. Som igjen fører til økt behov for mer skatter. I tillegg til et av verdens høyeste prisnivå - også på livsnødvendigheter - skaper høyere skatter en dyrtid i Norge uten ende.

Vi har et stort antall pensjonister, og disse skal bæres av stadig færre, sies det. Som om de var en byrde. At dette er et problem er ene og alene fordi staten har brukt opp pensjonspengene til folk flest og skapt et system der ingen tydeligvis betaler det det koster å spare opp til egen pensjon. Det er problemet. Mer av det samme løser ingenting.

Lønninger og den andel av lønningene som betales for å sikre en pensjon er styrt av inkompetente politikere, snarere enn økonomiske virkeligheter. Det sier seg selv at hvis enhver eier sin egen pensjon, så eksisterer problemet ikke.

Det reelle problemet er vel heller at det sosialistiske formynder- og fordelingssamfunnet er rimelig nær å kollapse - det er rett og slett ikke bærekraftig, og enkleste løsning er å kreve inn mer penger. I virkeligheten burde en vel heller få hele gjengen med overbetalte papirflyttere og "tenkere" over i produktivt arbeid. Så redder vi kanskje både skolen, helsevesenet og omorg.

Det eneste Brunstad har rett i er at oljepengene ikke redder oss. Oljeøkonomien er i høyeste grad prisdrivende og spiser opp både sparepenger og pensjoner. Men i oljemafiaens land er det forbudt å tenke slik. En skal heller leke at oljepengene er et gode for folk flest.

søndag, august 03, 2008

Skam


Når dagens grusomme behandling av dyr en gang i fremtiden er et tilbakelagt stadium, vil man se tilbake på denne epoken i menneskehetens historie som et mørkt og skamfullt kapittel”. Thomas Robsahm

Det samme kan sies om mange andre av våre aktiviteter idag, men måten vi behandler levende dyr kan ikke anses som annet enn en skandale.

Bare i Norge brukes det over en million forsøksdyr. Hvert år. Og det er ikke medregnet de som brukes til disseksjoner, blodtapping, eller som organdonorer. Slikt er fritatt fra statistikken. Fordi den virkelige statistikken viser at vi dreper tre millioner dyr for forskning.

Hvert år.

Ikke det at jeg er imot ethvert dyreforsøk. Men det skal være tungtveiende grunner før vi bør anse det som et alternativ. Ikke fortell meg at vi har tre millioner tungveiende grunner til å drepe dyr hvert år . I lille Norge.

Hele 42% av dyreforsøkene er da også "uspesifiserte". Hva menes med det? Vet en ikke hvorfor en dreper dyr engang? Er dette bare en lek? Bare 11% av dyreforsøk er tilknyttet medisinsk forskning, og jeg bestrider uansett gyldigheten av å teste ut hvordan medisiner virker på rotter for å undersøke hvordan de virker på mennesker. Det er velkjent i bransjen at dyreforsøk ote ikke engang gir en pekepinn. Men det er en del av et system. Et system som fungerer som et lukket selskap, der "medlemmene" blir indoktrinerte til å anse det unaturlige som det naturlige.

Det eksisterer gjennomtenkt psykologisk adferdskontroll og desensitivering av forskere gjennom hele deres utdanning og jobbprosess. Hensikten er selvsagt å omgjøre dem til roboter på det området. Personlig tror jeg en mister mer enn en vinner ved en slik prosess. Vi ville sannsynligvis hatt bedre uttelling ved å legge opp til å utdanne moralsk høyverdige forskere.

I tillegg henger vi oss opp i lite effektive systemer som er kontraproduktive for reell utvikling. Systemet lever sitt eget liv.

Spørsmålet er om vi skal være like optimistisk som Robsam. Vil dette noengang være et tilbakelagt stadium? Eller er det en del av vår mørke side - en side som med jevne mellomrom gir oss psykopater som med lett hjerte også dreper mennesker, direkte eller indirekte.

Kanskje måten vi behandler dyr snarere er et symptom på oss selv, enn en temporær sykdom? Uansett har vi et valg. Foreløpig velger vi å overse dette, skjule det, ikke tenke over det. Vi mennesker har en velutviklet dobbeltmoral.

Det skal vi ha.

Dyrevern?


God samvittighet når du spiser kjøtt? Det er helt grunnløst.

Ikke fordi jeg er imot å spise kjøtt. Mennesket er en alleter, og det er like naturlig for oss å spise kjøtt som det er for en tiger eller løve.

På den annen side er vår behandling av dyr forkastelig. Forholdene i mange slakteri er under enhver kritikk, noe Kompromissløse meninger har nevnt før - verre er kanskje den nonsjalante holdning til liv og lidelse som en ser under transport til slakterier. Effektivitet og ukultur skaper rene holocaustscener. Vi ønsker tydeligvis ikke å betale for verdighet eller anstendighet.

Istedet bruker vi pengene våre på et forbruk av junk.

85 000 dyr døde under transport ifjor. Flertallet av dette er kyllinger - uten verdi i livet eller døden for vårt forbrukssamfunn. Sentralisering av slakterier har mye av skylden, men hovedårsaken er jo at vi ikke bryr oss. Vi VIL ikke betale 10 kroner ekstra for middagen vår selv for en liten bedring i det uverdige livet til dyr i produksjon.

Frankenstein skapte uverdig liv fra dødt kjøtt. Vi betrakter kjøtt som uverdig liv.

Avgiftsregimet en gedigen bløff

Oppvakte mennesker har lenge visst at avgiftsregimet på biler er en gedigen bløff, og har ingenting med virkelighetens verden å gjøre overhodet.

Beviset finnes blant annet her

Toyota Prius er eksempelvis ingen reddende engel, snarere er den, som alle andre hybridbiler eller "bio"-biler - en gedigen bløff.

Men slik går det vel når politikere meler sin egen politiske avgiftskake uten å høre på annet enn stemmene i sine egne hoder. Folk som har greie på biler tas sjelden med på råd.

Desto flauere blir det når det avsløres gang på gang at vårt lederskap har null peiling.




Mens alle med peiling vet at "once you get the [hydrogen] infrastructure worked out, thats just it".